Lyden er halve historien

Martin : Når eg var liten spelte eg musikk til Tven på «mute», og vart fort oppmerksom korleis musikken forandra stemningane i bilde. Eg har alltid vore filmnerd og musikar. Spelt instrument fra eg var 5 år og i 8 års alderen vekte interessa seg for synthesizer. Det åpna eit hav av muligheter for meg, plutselig kunne eg lage den lydden eg ønska, og utvikle melodiane og rytmene det etter. 

Arve : Eg spelte i band i ungdommen og ville fortsette å jobbe med lyd og musikk. Så eg søkte meg etterkvart inn på Lyd og Musikkproduksjon på Noroff etter eit år i militæret.  På Noroff hadde me filmlyd som pensum og eg blei veldig inspirert av å  jobbe med det. Eg hadde Yngve som lærar siste året og det var slik eg vart kjend med han og Duper første gongen.

Første filmen eg jobba med etter Noroff var ein lavbudsjettsspelefilm laga av «Rusten spiker», då var eg 22 år. Det var ingen budsjett til lyd, men Yngve og Duper var trivlege nok til å la meg gjere filmen i Duper Studio for å lære. Etterpå var eg med på diverse prosjekt som praktikant og etterkvart blei eg også medeigar. 

Yngve Leidulv Sætre er lyddesignar og musikkprodusent og starta Duper Studio saman med Jørgen Træen. I 2017 gjekk Arve og Martin inn og vart med som ein av sju faste som jobbar i Duper.

Duper har gode omgivelsar og eit flott studio. Her er ein fin mentalitet og me har mykje kreativ frihet. Me har nettopp bygd nytt studio med Dolby Atmos. Det er få i Norge som har det. Det er tydeleg at begge er kjempefornøgd med miljøet på Duper

Martin : Musikk er det som gjer at eg står opp kvar morgon. Musikk styrke filmfortellingane og utdyper veldig. Nokon dagar føler ein seg nesten som eit støttehjul til forfattaren. 

Arve : Eg vil skapa historiar med lyd ved å peike på følelsar og deler av forteljinga. Ja lyden er nesten det viktigaste meiner no eg, seier Arve Eg ser på detaljar og mulighetene i stoffet, lagar meg ein ide utifrå det. På Engel /Demonfilmen  brukte eg bla  lyd av dørar og stolar for å understreke den litt kjipe stemninga og følelsen av det kristne miljøet.

Lyden er halve histroia seier Arve Ohnstad Stigen som nettopp har fullført arbeidet med lyddesignet på Røstfilmen Engel / Demon.

Begge seier at dei ville bli med på Røst Engel / Demon fordi dei likte filmen. Det var flotte bilde og godt klipp seier Martin, eg fekk med ein gong ide til musikken eg ville laga. Arve er og opptatt av at det er eit godt budskap.

 Kva gjer de om fem år:

Arve: Eg synes det å kunne utvikle seg og lære nye ting er veldig givande, og vil jobbe mot å kunne bli ein endå betre lyddesigner.

Martin vil utvikla seg som musikarar, alltid være åpen for nye utfordringa og impulsa. Ofte merkar eg at dei beste resultata kjem av at eg har nokon flinke og ærlige med/motspelarar, som arbeida gor det samme resultatet. Og det håper eg på i framtida, at eg får spele ball med dei flinkaste i bransje, oppnår store å fine ting sammen med flinke folk. 

Både Arve og Martin sin draum er å jobba på store, nasjonale og internasjonale prosjekt. Gjerne i store team.

Rekord mange manusideer!

38 ideer kom inn til Røst sin manuskonkurranse. Det er absolutt rekord!

Deltakerne hadde en alder fra 16 - 29 år, og variasjonen i ideene sitt utrykk og innhold gir inntrykk av at årets tema: isolasjon / å bryte seg fri var inspirerende.

Nå vil regissørene Anders Teig og Vigdis Nielsen velge hvilke ideer og kandidater som går videre og får bli med på

manuskurs. De som blir med videre vil få beskjed løpet av en ukes tid.

Manuskonkurransen skal resultere i to filmer som skal produseres i høst. Dette blir spennende!

MANUSKONKURRANSE

Lysmester Poul Iversen har hatt filmstudent Penelope som sin lysassistent under innspillingen av “Bibelgruppen”

Under en filminnspilling er det mange ulike avdelinger og fagfunksjoner involvert. Å være med i RØST gir en unik mulighet til å få lov til å jobbe med etablerte filmskapere i de ulike fagfunksjonene. En av årets mentorer på filmen Bibelgruppen, som hadde innspilling for noen uker siden, er Poul Iversen. Etter at han på 80-tallet tok utdanning som filmfotograf jobbet han mange år i Danmark. Der jobbet han mye med lys og han forteller selv at det alltid har vært hans store interesse. Iversen jobber i dag som freelancer, og lever av å arbeide med lys primært innen film og TV-serier, men også en del på reklamer.

Foto:Henrik Natås

-       På denne filmen var min fagfunksjon lysmester, og det innebærer å jobbe sammen med fotografen. Vi finner stilen i filmen og jeg må finne intensjonen til hvordan lyset skal være, for så å bevare det gjennom hele filmen. Men jeg må også tilpasse lyset til den stemningen som er i scenen, forteller Iversen. 

Han forteller at innen film er det få lysarbeidere. Det er en vanskelig stilling fordi den er krevende, og man skal løse mange utfordringer fortløpende. Poul Iversen forteller at selv når han ikke jobber tenker han på nye ting. At det er viktig å holde seg oppdatert fordi faget endrer seg hele tiden, og man blir aldri utlært på området. Samtidig som Iversen jobber på filmer og TV-serier underviser han iblant på universitetet og andre steder, dermed er det ikke ukjent område for han å være mentor i en slik produksjon.

-       Jeg liker å jobbe med nye og unge folk, som har nye idéer. Samtidig som vi skulle holde tempoet oppe, skulle jeg også guide assistenten. Det kan oppleves vanskelig i en slik setting, men det er slik man lærer, ved å selv gjøre ting, forklarer Iversen.

I større produksjoner består gjerne lysavdelingen av flere ulike fagfunksjoner, men på innspillingen besto lysavdelingen av Poul som lysmester og en lysassistent.

-       Vanligvis har vi en best boy, og assistenter og elektrikere som gjør alle tingene. Det som skal skje på sett og det kunstneriske bestemmer jeg, og vanligvis har jeg folk til å gjennomføre den fysiske jobben. Men på denne filmen hvor vi bare er to, må vi gjøre alt sammen, forklarer Iversen.

---

Mitt navn er Penelope Larsen og studerer TV-produksjon ved Universitetet i Bergen. Jeg var lysassistent på innspillingen av kortfilmen Bibelgruppen, og i år er det tredje året jeg har fått muligheten til å være med på en RØST-produksjon. Første gang var jeg 15 år, og var med som skuespiller. Da fikk jeg oppleve hvordan en filmproduksjon virkelig fungerte, og fikk samtidig bekreftet for meg selv at jeg skulle jobbe med film. Året etter fikk jeg være med som produksjons assistent.

Nå, noen år senere, og med litt mer erfaring fikk jeg muligheten til å være med som lysassistent. Det er et område som fascinerer meg, fordi selv den minste justering kan ha stor innvirkning på stemningen bildet. Lys er likevel et område innen film jeg ikke har fått jobbet særlig mye med før innspillingen av Bibelgruppen – derfor var jeg veldig spent da jeg skulle på crew møte i forkant av innspillingen. Der møtte jeg Poul Iversen for første gang. På møtet satt han og kameraoperatør Thomas Dalen og jobbet sammen, og planla. Det jeg husker aller best er da Poul tegnet opp for meg alt utstyret vi kom til å ta i bruk. Da sa han til meg at molton (et tekstil, som hverken reflekterer lys eller slipper inn lys, og blir ofte brukt i filmproduksjon og som sceneteppe) var av det viktigste vi kom til å ha bruk for på location. Å joda, det fikk vi absolutt bruk for. På location var det svært mange vinduer hvor dagslys slapp inn, og for å kontrollere lyset fant Poul frem remse på remse med molton. Vi brukte klyper til å feste de foran vinduene som ikke syntes i bildet. For vinduene som var synlig i bildet, gjaldt det å utnytte lyset på best mulig måte. Heldigvis var været på vår side, og det var som regel ikke direkte sollys på rutene.

 Å være lysassistent på denne produksjonen gikk i stor grad ut på å gjennomføre det Poul kom opp med. Det kunne være alt fra å flytte et svært lys utenfor bygget en meter vekk for å få det vekk fra bildet, eller å stå med en isoporplate som reflekterer lys. Den viktigste innstillingen jeg tror man kan ha på sett er en holdning om å alltid være til stede, følge med, og gjerne være litt i forkant av det som skjer.

 Det var veldig spennende å se at de idéene Poul hadde i hodet, kun med små justeringer kunne gi et enda tydeligere uttrykk i filmen. Som han nevner over lærer man aller best ved å få gjøre ting selv, og det fikk jeg i aller høyeste grad gjort her. Jeg tror aldri jeg har lært så mye i løpet av 48 timer som jeg gjorde disse innspillingsdagene. Verdifull kunnskap jeg allerede har fått bruk for i nye produksjoner.

Bibelgruppen

Filmen skulle egentlig filmes i slutten av mars, men pga en rekke koronautsettelser ble det slutten av oktober. Vi hadde både hovedrolle, produsent, biroller og andre i karantene, men klarte med god innsats fra alle og spesielt produsentteamet Petter, Hedvig og Daniel å organisere oss rundt det. Og også å skaffe ny «Prest» i den drivende rollen. Kanskje er det pga den lange ventetiden, eller kanskje vi rett og slett har fått med oss engasjerte og flinke folk. Men vi hadde det gøy, og følte at vi alle gjorde godt arbeid. Nå gleder vi oss til å fortsette med etterarbeide på filmen som sammen med den andre Røstfilmen Mordir Actum i beste fall får premiere på Bergen Kino i januar.

Røst vil i perioden fremover presentere noen av de talentfulle ungdommene som var med i filmen. Først ut er manusforfatter Håkon Walderhaug Jørgensen som selv forteller hvordan det var å jobbe med filmmanuset. Håkon var også script, regiassistent og innspillingsassistent på opptak.

---

Foto: Henrik Natås

Ideen til Bibelgruppen fikk jeg under en brainstormingsomgang. Utgangspunktet for Røst 2020 var location.  Handlingen måtte holdes til en kirke, og tematikken skulle være omkring ordet Flukt. Jeg lagde meg først et tankekart til ordet flukt. Ord som krig, miljøflyktning, flykte hjemmefra og flukt fra politiet kom opp. Det som interesserte meg mest var derimot flukt fra seg selv. Flukt fra følelsene og tankene sine. Dette var det jeg fant mest drama i, spesielt indre drama, som gir de mest effektive historiene. Jeg fortsatte videre med å lage lignende tankekart for kirke, og fant hvilken dramatikk man kunne finne innen kristendom. Dramaet omkring homofili og homoterapi var veldig i søkelyset i perioden jeg skrev ideen, fra skandalen rundt homoterapi på NLA Høyskolen i Bergen. Dermed hadde jeg indre drama i form av flukt fra seg selv, og en tematikk som passet til lokasjonen. Det skal her nevnes at lokasjonen endret seg i løpet av skriveprosessen, fra kirke til et bedehus, men historien holdt seg den samme.

For å begynne å skrive manuset trengte jeg å gjøre mye research om homoterapi og hvordan dette fungerer. Jeg fant flere videoer om konverteringsterapi, både amerikanske på YouTube og norske fra VGTV og Morten Hegseth.  Jeg fant ulike strategier terapien bruker, og en del av disse ble lagt direkte inn i manuset. Dette hjalp meg veldig, og gav meg en oversikt over tematikken som jeg trengte for å håndtere et så sensitivt og avansert tema. 

En utfordring i arbeidet av manuset var å oversette den indre flukten og kampen med seg selv til et audiovisuelt medium som jo film er. Det å finne fysiske måter å vise denne indre kampen på er det som er kjernen i all manusskriving. Her kommer jo det velkjente uttrykket som nå nesten er blitt en klisje: «Show, don’t tell». Det blir mye sagt, ofte til det kjedsommelige, men det er virkelig noe i det. Vis følelsene til karakterene gjennom handlinger heller enn ord. Dialog er den minst effektive måten å fortelle en historie på. Vis hvordan de kommer frem til valgene de gjør, som fører til den overordnede endringen av dem som karakterer. Små handlinger på den store skjermen er det som snakker høyest. 

Foto: Henrik Natås

Gjennom de lange månedene mellom februar, dra jeg startet med ideen, og oktober da vi gikk i opptak av filmen, gikk manuset gjennom utallige utkast. Førsteutkastet var som alle førsteutkast kun et skjellet av en historie som trengte mye arbeid, både i utfylling, retning og karakterbygging. Jeg gikk mange runder med regissør Vigdis om karakterene og deres motivasjoner. Dette er helt sentralt for å skrive et godt manus. Spesielt har vi vært gjennom prestekarakteren som driver terapien. Antagonisten i en film er veldig ofte den vanskeligste å skrive, og man må passe seg for å ikke underskrive dem. Man må gå inn i denne karakteren på samme måte som man går inn i hovedkarakterene og finne dens indre motivasjon. En må tenke at antagonisten tross alt er helten i sin egen verden. Da må man som manusforfatter kunne forsvare valgene dems på samme måte som protagonistene. Derfor ble særlig tonen til presten som holder terapien gjennom filmen har vært det vi har jobbet mest med, og mye av dette gikk på hvor tøff han skulle være i sin terapi. Altså var det både nyttig og lærerikt å prøve ulike retninger på ham før man finner det man synes passer best. Dette er noe av det jeg synes er vanskeligst innen manusskriving: Å endre og leke med ting som man allerede synes er bra fra før av. Likevel gir det alltid gode resultater til slutt, og er en god måte å jobbe videre med et manusutkast.

Manusarbeid er veldig hardt arbeid. Jeg har gått mange runder med meg selv rundt hva jeg synes om dette manuset. Jeg har gått fra å være skikkelig fornøyd og motivert til å være veldig lei av hele historien. Dette er helt normalt når man skriver, spesielt over en lengre periode. Skriving er hardt arbeid. Det koster av deg. Man legger inn en del av skjelen sin i det man skriver. Man utforsker sin indre psyke og indre følelser for å finne det menneskelige. Man legger alt man har i de få sidene som etter hvert kommer på skjermen. Man føler seg tom når man er ferdig. Men man kommer ut større på andre siden. Og ingenting føles bedre enn å se det en har skrevet spille seg ut foran deg. 

Innspillingsdagene av Mordir Actum

Forrige helg var det innspilling av kortfilmen Mordir Actum. Filmen er skrevet av manusforfatter Andreas Tystad, og regissert av Anders Teig. I produksjonen av en kortfilm er det mange involvert, og vi har tatt en prat med regissøren, produsenten og skuespillerne om dagene på filmsettet.

Foto: Benjamin Dyrdal

Innspillingen gikk over to dager, og 18 sider med manus skulle spilles inn. Regissør Anders Teig omtaler det som «galskap» med så mye som skal spilles inn på kort tid, likevel forteller han om en svært positiv gjeng både foran og bak kamera. 

-       Innspillingsdagene var lange og slitsomme men ikke minst sinnssykt gøye [...] Det å ha det gøy var noe av det som var mest i fokus i disse dagene og det var ikke ett minutt med dårlig stemning, forteller skuespiller Kornel Jedynak.

Første innspillingsdag var det oppmøte 08:00. Her skulle skuespillerne inn i sminke og kostyme som er svært vesentlig for handlingen. Temperaturen var veldig høy og med kombinasjonen sminke, langt hår og svarte klær ble det varmt.

-       Sminkedelen er alltid gøy, da får man være med på en transformasjon som er veldig gøy og ser veldig morsom ut, forteller skuespiller Nataniel Nordnes

Andre innspillingsdag startet 09:00 og ble en lang dag for alle på sett, men humor ble brukt til å holde energien oppe. Denne dagen skulle skuespillerne også håndtere instrumenter. Som en del av forberedelsene hadde skuespillerne fått en innføring i instrumentene de skulle spille i karakter.

Foto: Benjamin Dyrdal

-       Musikkonsulenten var veldig flink og ga oss gode råd og veiledning [...] Som en som ikke spiller bass så merket jeg hvor mye trening i fingrene det krever for å holde det gående over lengre tid, forteller Nataniel Nordnes.

Hektiske dager på filmsettet fører ofte med seg uforutsette ting som kan føre til forsinkelser. Blant annet var det en sender på location som forstyrret signalene til myggene. Ventetiden brukte skuespillerne tid på å øve på instrumentene for at det skulle se best mulig ut.

Regissør Anders Teig jobbet tett på skuespillerne. Han gav de motivasjon for å få skuespillerne i den riktige sinnstilstanden når de spiller.

-       De vokste veldig. Det er jo ikke lett å være skuespiller, og de er unge. Jeg er veldig imponert over hva som kom ut av spillet deres. De tok tak i karakterene, og gjorde de til sine egne, sier Anders på spørsmål om hvordan det var å jobbe med de ulike skuespillerne.

Foto: Benjamin Dyrdal

Etter en slik produksjon sitter skuespillere og stab igjen med god lærdom og nye erfaringer. Blant annet forteller skuespiller Luca Fossen at innspillingen har gitt mer kunnskap om prosessene som går inn i en filmproduksjon. Flere i staben er også under utdanning eller nylig utdannet inn film og media. Produsent Roger Kvinnesland forteller at utdanningen har gitt han god opplæring, men at produksjonen av Mordir Actum har gitt uvurderlig erfaring.

 -       Det viktigste jeg lærte her og som var annerledes enn tidligere erfaringer var hvor nyttig og fantastisk det er å ha et godt team rundt seg, forklarer Roger Kvinnesland.

På grunn av restriksjoner mot COVID-19 var smittevern spesielt viktig under denne produksjonen. Kvinnesland forteller at strenge tiltak ble iverksatt for å i vare ta alles sikkerhet og helse. Blant annet ble skuespillerne bedt om å gjøre justeringer på kostyme og mygger selv, så langt det lot seg gjøre.

-       Vi delte location inn i «soner» etter råd fra Virke Produsentforening. Sone 3 var uren, Sone 2 var ren og et oppholdsområde og sone 1 var settet. Alle var pålagt å bruke antibac på vei inn til sone 2 og sone 1. Utover dette ble også avstandsregler opprettholdt og ingen fysisk kontakt, forklarer Kvinnesland

Foto: Benjamin Dyrdal

Til tross for de strenge tiltakene forteller både skuespillere og stab innspillingsdagene som preget av masse humor og energi. I løpet at de timene de tilbrakte sammen på settet oppsto det flere gøye hendelser.

-       Det jeg husker som var gøyest var da de skulle sminkes. Han ene karakteren trodde han skulle være draugen og ikke dauden, og tok på seg tang i stede for parykk med svart hår. Det løftet stemning på slutten av dagen, ler Teig.

-       Når jeg fikk lese siste utkast av manuset fikk jeg vite at jeg skulle ha tang på hodet. Jeg ble ganske glad for da visste jeg at vi skal gå noen ekstra steg for å gjøre denne filmen morsom og bra. Under innspilling var det mer en kompis opplevelse enn noe annet. Ja det luktet vondt og dusj etter innspilling var uunngåelig, men alt i alt, en morsom opplevelse, forklarer Kornel Jedynak.

Etter to intense dager er filmen ferdig spilt inn og filmen skal inn i post-produksjon.

Skrevet av Penelope Alida Aa. Larsen

Røst er i gang igjen

Årets RØST produksjoner har blitt satt på pause på grunn av korona. Det er derfor veldig kjekt at vi endelig kan gå i produksjon med en av filmene neste uke og vi følger selvfølgelig smittevernregler. Det vil komme mer oppdateringer senere, men først tar vi en prat med den unge manusforfatteren bak filmen.

Tidligere i vår arrangerte RØST en manuskonkurranse hvor unge manusforfattere kunne sende inn sine idéer. Hvert år velges det ut to manus som skal produseres. Først ut i produksjon er Andreas Tystad sitt manus med arbeidstittel Mordir Actum.

Andreas Tystad er svært aktiv innenfor film og media, og jobber blant annet i BIFF, som kinomedarbeider, frilanser innenfor film og foto, samt styremedlem i Bergen Filmklubb. Han har vært med på tidligere RØST-produksjoner, men i år ønsket han å sende inn et manus.

-       Jeg liker å skape historier. Alle mennesker har grunner for alt man gjør, og film er et godt medium for å utforske mennesker via karakterer, forteller Tystad.

Manuset handler om en gjeng, på tidlig 90-tallet, som prøver å etablere seg som band i black metal-bølgen. De skal ta bilde til sitt første albumcover, men det viser seg at familie og egen identitet står i veien for å få det til. Da Tystad utviklet manuset var to av kriteriene å ta utgangspunkt i temaet flukt og location kirke.

-       Kanskje er det kontroversielt å si, men det første jeg tenkte på når jeg hørte location var en kirke, var kirkebrenning. Derfra vandret tankene mine rundt disse metalltypene i denne perioden. Selv om de skapte et stort stigma rundt seg pga. den forferdelige brenningen av Fantoft Stavkirke, kunne jeg umulig tenke meg at alle var slik. De virket som godhjertede mennesker de også, til tross for at de ser skummel ut. Så jeg bygde rundt det, at det er en flukt fra sin ekte identitet til karakteren man blir i musikken, forklarer Tystad.

Etter produksjonen av filmen skal Tystad jobbe som festivalkonsulent i BIFF, videre skal han fortsette å jobbe freelance innenfor film og fotografi, samt få fullført en roman han har begynt på.

Skrevet av Penelope Alida Aa. Larsen

Manusforfatter Edith Amalie Lindtner(15) og RØSTfilmen Str. Small er med i Læreverket Fabel 8

Røstfilmen Str.Small og manusforfatter Edith Amalie Lindtner er med i Læreverket Fabel 8 hos Aschehoug forlag. Læreverket er både nett og bokbasert og har en målgruppe på 8000 elever på bokmål og 2000 på nynorsk

 Det tre overordnede tema: bærekraft, demokrati, medborgerskap, folkehelse og livsmestring. «Dette er temaer vi prøver å belyse på mange måter i læreverket. Norsk er et stort - og viktig - fag, så boka handler om alt fra å lese kritisk til å si sin mening, skrive debattinnlegg, få innsikt i tegneserier, sangtekster og noveller og få noen verktøy til å kunne skrive noe lignende selv. Ja, og så må vi også lære noe om språket vårt, hvor det kommer fra, hva som er rett norsk og ikke. « sier Irene Nikolaisen, redaktør i  norskredaksjonen, Aschehoug Undervisning.

Edith har koronafri fra skolen. «Det er deilig å slippe muntlig fra skolen, men tungt å ta initiativ til alt sjøl.» sier Edith.  Også for henne som i utgangspunktet er en svært selvstendig type. Edith har ikke skrevet nytt filmmanus etter Str. Small. Men har prøvd å skrive små dialoger og føler at hun nå ser på TV-serier og filmer på en helt ny måte. Edith er stolt over at Aschehoug har valgt å bruke henne, som klimaaktivist og manusforfatter som inspirasjon for andre ungdommer. 

«Edith er morsom og ærlig «sier Irene. «Hun er veldig aktiv og engasjert og har gjort mye allerede i ung alder. Hun er modig og tør å stå fram med det hun brenner for og hun forklarer engasjementet sitt på en veldig jordnær og sympatisk måte. Samtidig er hun er så modig at hun lar usikkerheten - som selvsagt også er der når man skal gjøre ting for første gang – skinne litt gjennom innimellom.

Filmen Str. Small går rett inn i temaene vi nevnte før - om livsmestring for eksempel. Den handler om ungdommer og forteller på en fin og varsom måte spagaten mange unge står i, mellom viljen og ønsket om å gjøre noe for verden og å ta vare på seg selv midt 

Lærere og foreldre sitter inne med masse kunnskap de gjerne vil formidle til de som er yngre. Men det er ikke alt de voksne har best greie på, for verden forandrer seg raskt. Vår tilgang til informasjon og kunnskap er enorm, og internett har gjort at både ungdom og voksne kan lære seg ting ved å søke det opp selv og kombinere det på sin egen måte. Skolen har ikke monopol på kunnskap. Ungdommer kan formidle det de har funnet ut av på en litt annen måte enn voksne ofte kan; man er mer på likefot.

«Vi liker å kjenne oss igjen i andre.» sier Edith. En voksen profesjonell bruker faguttrykk, og det kan lett blir skummelt og kanskje og litt kjedelig.  Hun tror at hun lettere enn en profesjonell kan forklare ting for andre ungdommer, at det blir mer direkte. Det er vanskelig å stole på sin egen ide, er lett å gi opp. I Røst ble hun pusha til stadig å videreutvikle ideen. Hun måtte levere på ny og på ny.

 Men hvordan kan film hjelpe ungdom til større språkforståelse ?

Film forteller med bilder, noen ganger bare bilder, og noen ganger sammen med tekst. Å se nøyere på samspillet mellom de ulike elementene i en film kan lære oss mye om hvordan vi kan fortelle en historie til andre. I tillegg er arbeidet før man kommer fram til ferdig film en prosess hvor vi også må bruke språket for å overbevise og vise andre hva vi har inne i hodet, hva vi for eksempel ønsker at skuespillerne eller andre på filmsettet skal gjøre, sier Irene i Aschehoug.

Trykk på knappen under for å se videointervjuet med Edith.

Casting Kurs

I forkant av filminnspillingene hos RØST foregår det en casting prosess for å finne de riktige skuespillerne til filmene. Som forberedelse ble fire ivrige filmskapere sendt på et kurs i casting hos Alicia Eidesund. Hun forteller at casting er en interessant og kreativ prosess, som gjør at man må ta et dypdykk i manus, etablere et godt forhold til regi og produsent - og ikke minst andre mennesker.

-       De som kommer og byr på seg selv foran kamera, har jeg stor respekt for [...] for uten dem hadde det ofte ikke blitt film, om de har en hovedrolle, birolle eller statist, forteller Alicia Eidesund 

Gruppen som skal stå for castingen til RØST-filmene, og som deltok på kurset, er Hedvig Kåsa, Sunniva Steinset, Petter Stokke og Daniel Heggelund. De unge filmskaperne ble invitert til et kurs som handlet om ulike metoder og fremgangsmåter man kan ta for seg når man holder en audition. Daniel Heggelund forteller at det ikke er en mal på hvordan man skal ta for seg en audition eller hva den skal inneholde. Det handler heller om erfaring og relevante metoder som funker slik at man får det beste ut av den som har stilt opp på audition. Dette måtte de fire på kurset ta med seg da de fikk i oppgave av Eidesund å selv gjennomføre en audition like etter.

-       Øvelsen var veldig innholdsrik ettersom vi fikk veiledning hele veien på hva vi som casting ansvarlige burde gjøre for å oppnå best mulig resultat og hva skuespillerne tenker på når de er i ilden, forteller Sunniva Steinset.

 Kursdeltakerne lærte ikke bare hvordan det er for de som prøver seg på en rolle på audition, men også hvordan de selv kunne gjennomføre castingen til RØST-filmene. Kursdeltakerne lærte blant annet å skape noen situasjoner der de som er på audition kan improvisere og spille på de samme følelsene som karakteren skal gå gjennom i filmen. Med veiledning fra Eidesund kunne kursdeltakerne sette opp sitt eget program for castingen de skulle gjennomføre til RØST-filmene.

 -       Hele denne opplevelsen er blitt ansett som gull verdt da vi nå er godt i gang med casting til våre egne prosjekter. Nå føler jeg meg mer sikker på hva jeg har i vente og hvordan jeg skal gjøre dette på den beste mulige måte, forteller Sunniva Steinset 

Kort tid etter kurset skulle de selv gjennomføre castingen til de to nye RØST-filmene. Hedvig Kåsa forteller at de kunne bruke teknikkene de lærte fra kurset under hele castingen. Gjennom god planlegging i forveien gikk alt som det skulle.

 -       For den første runden av audition til filmen vi skal produsere, søkte vi to kvinnelige skuespillere i alder 15-20 år. Våres casting program for å finne disse to sentrale rollene til filmen er tilpasset for at flere mennesker er tilstede samtidig. Vi valgte å gjøre det slik for det har en relevans til filmen vi utlyser roller for, forklarer Daniel Heggelund

Første audition dag var det omtrent 12 jenter som skulle prøve seg på en rolle. Da auditiondeltakerne ankom hadde de en kort runde med introduksjon i en stor sirkel etterfulgt med noen oppvarmingsleker, hvor alle måtte delta. Dette ble gjort slik at skuespillere skulle bli mer trygg på situasjonen. Etter lekene ble deltakerne delt opp i to grupper. Den ene gruppen gikk i gang med improvisasjons scenarioer som var planlagt på forhånd, hvor to og to spilte opp mot hverandre. Sammensetningen av skuespillere som spilte opp mot hverandre ble endret på hele tiden for å sjekke dynamikken mellom dem. Den andre gruppen gikk i gang med noen øvelser hvor de fikk sosialisere seg med hverandre for å lette på trykket som ofte oppstår under audition.

 -       Castingen gikk veldig bra og jeg tror faktisk ikke den kunne blitt noe bedre. Vi fikk jentene til å kjenne hverandre og ikke bare oss, forteller Hedvig Kåsa

 Til tross for svært vellykket første runde av audition er også RØST, som resten av samfunnet, berørt av tiltakene som er gjort for å begrense koronavirus smitte. Produksjonen er derfor utsatt på ubestemt tid. Likevel stopper ikke dette gruppen fra å caste de resterende rollene, som nå vil foregå digitalt.

-       Vi håper jo at dette skal gå over veldig fort og folk holder seg inne i noen uker sånn at det bremser med smitten. Det vil jo bety at ikke bare røst kan fortsette men tusenvis av arbeidsplasser vil fortsette som normalt igjen, forteller Petter Stokke

Skrevet av Penelope Alida Aa. Larsen

Alicia Marchong Eidesund

Frilans filmarbeider med bred erfaring innen flere sjangre. Hun jobber med fiksjonsfilm på store og små, fra lokale til internasjonale produksjoner. Jobber også kommersielt. Alicia Eidesund har også erfaring fra ulike fagfunksjoner, hovedsakelig casting, regi, manus, koordinering og som crowd AD. Hun startet foran kamera, men jobber nå for seg selv.

Ny nettmedarbeider

Penelope Alida Larsen(19) Foto: Kata Pasztor

Røst har nå fått med Penelope Alida Larsen(19) som ny medarbeider på nettsiden. Penelope skal sammen med Rebekka Malkenes ha ansvar for RØST sin nettside. Penelope skal også lage bakomfilm til årets Røstworkshop.   
«Helt siden jeg var liten har jeg hatt en stor lidenskap for film og teater, og har spilt både hos Bergen Kulturskole og Fyllingsdalen Teater i flere år. Høsten 2019 startet jeg på TV-produksjon studiet ved Universitetet i Bergen. Jeg har vært med på RØST to ganger tidligere både foran og bak kamera.” sier Penelope som også skal lage Bakomfilm for årets Røst.

Penelope sin første artikkel på nettsida er intervju med Jørn Kvist som er direktør for Fyllingsdalen teater og også ansvarlig produsent for Røst. 

Intervju med teatersjef Jørn Kvist

Siden 2012 har Jørn Kvist vært sjef ved Fyllingsdalen Teater – et teater som jobber i skjæringspunktet mellom barn og voksne, profesjonelle og amatører. Teateret har hatt aktiv teaterdrift i snart 45 år. De setter opp flere teaterforestillinger i året, og driver i tillegg også en teaterskole og sirkusskole for barn og unge. Fyllingsdalen teater er nå aktuelle med den kritikerroste forestillingen Ulverock

Teatersjef Jørn Kvist

For seks år siden tok filmskaper Vigdis Nielsen kontakt med Kvist hvor hun hadde en ide om å lage en filmworkshop med fokus på unge skuespillere og unge filmtalent. Dette var et prosjekt han umiddelbart ønsket å hive seg med på.

“RØST har utfylt det tilbudet vi allerede har ved teateret, slik at flere har fått muligheten til å skinne og utviklet seg”, sier Jørn Kvist.

Til tross for at Fyllingsdalen Teater ikke hadde erfaring med film forteller Jørn Kvist at mange av ungdommene ved teateret hører hjemme på filmlerretet like mye som de gjør på teaterscenen. Vi ønsker med Røst å skape et prosjekt hvor unge filmskapere og skuespillere  kan få oppleve en virkelig filmproduksjon. Alle Røst filmene har premiere på Bergen Kino. Her skal unge folk få jobbe med de beste i bransjen, en visjon som passer godt overens med hva Kvist ønsker for ungdommene ved teateret. For flere av disse ungdommene har RØST betydd mye for deres videre vei innen skuespilleryrket.

“Høsten 2018 var det vel fem ungdommer som begynte på en skuespiller utdanning både i Norge og i utlandet - hvor de fem både hadde vært knyttet til teateret på scenen, og alle også hadde erfaring fra RØST. Det var veldig stilig, og jeg tror ikke det er tilfeldig”, forteller Kvist.

I år er sjette året RØST gjennomføres. Det første året bestod stort sett av ungdommer fra Fyllingsdalen Teater, men nå har prosjektet vokst slik at ungdommer fra hele fylket kan bli med. Jørn Kvist mener unge skuespillerspirer og andre filminteresserte bør delta i RØST fordi det gir ungdommene et ærlig bilde på hva som kreves i en filmproduksjon og hva det vil si å jobbe i filmbransjen.

“Vi har fått koblet på relevante samarbeidspartnere og utdanningsinstitusjoner som er med i prosjektet. Neste steg handler om å skru det opp enda ett hakk, og få plassert RØST og filmene på kartet”, forteller Kvist om ambisjonene videre for RØST